Sorgens sorte sl?¸r har senket seg over skogen
Nattens eventyr skal fortelles nok en gang
Skapninger som timer f?¸r s?¸kte ly for solen
titter frem fra fjellsprekker i glede over nattens sang
Musikk s?? vakker og grotesk blir fremf?¸rt der ved tjernet
Langt der bortenfra h?¸res fossefallets brus
Hvisking i fra buskene og knaking i fra tr??rne
Alt blander seg og g??r i ett med vindens sp?¸kelsesus
Du fremmede som n??rmer deg vokt deg for skogens arme
Med mindre du for alltid vil ta del i nattens klang
Evig vil du sky den solen som f?¸r gav deg varme
Aldri vil du settes fri fra m?¸rkets kalde fang
N??r m??nens lys gir bekkens smeltevann gyldne farger
Da skal du snu og l?¸pe hjem hvis du har livet kj??rt
For under mosekledde hauger eter mark og larver
Fra restene av de som skogen gr??dig har fort??rt